Tilpasning

Moral er ingen entydig størrelse. Universelt eller nasjonalt. Selv om mindre politiske partier, med forskjellige motiver, gav i lang tid utrykk for at de gjerne tok verdens elendigheter på sine skuldrer. Men vi medmennesker lar oss gjerne tilpasse dagsaktuelle tilstander. Om bare truende nok. Eller fordelene er tilstrekkelig forlokkende. Økonomisk og på andre måter.

Sp støtter nå Listhaug. Det kan det være gode grunner for. Titusener gårdsbruk legges ned hvert år. Velgergrunnlaget er sakte og sikkert på vei til at gjenværende medlemmer om noen år vanner blomsterpotter på balkonger i Oslo sentrum. Hva gjør vi, bondemann?

Jo, partileder Slagsvold Vedum tror i Aftenposten den 26.de. de andre partiene kommer etter. Og Kants kategoriske imperativ får selv Krf til å hvitne over knokene på sine foldet hender. Partiet fraviker å handle etter prinsipper man vil at andre skal velge for partiets. For eksempel uendelig omsorg. Det kan lønne om ikke i himmelen så seg i et land som om få år er avkristnet. Og der islam kan bli landets største religion.

På den ytterst nakne ø snakker SV og Rødt om å slå partiene sammen. Selvdestruktive tanker vi selvsagt bifaller. Sosialismens store prosjekt kollapset jo i undertrykkelse og vold på 1900-tallet. Nå satser venstresiden på at muslimer fra regimer som i mange tiår har dyrket undertrykkelse, fattigdom og analfabetisme skal komme en tapt ideologi til unnsetning ved urnene.

Lengst ned i spagat står partiformann Gahr Støre. Hans tale kunne like gjerne vært gjort på fransk så lite forstår partiet og mange av dets velgere av Støres tungetale. Kan det komme av at Støres ideologiske snuoperasjon fra høyremann ble for ideologisk boklærd. At han mangler den autodidaktes ideologens kontakt med grasrota i forlengelsen av Gerhardsen og Bratteli?

Snart har hver innvandrer hver sin personlige advokat. Mishandlet som de er av norske myndigheter. Den gamle maoistblekka Klassekampen proklamerte nylig at nå har motstanden mot Norges asylpolitikk vandret inn i Høyre. Nesten rørt til tårer over at Norge returnerer til Russland, sier advokat Jens Johan Hjort til avisa at våre politiske ledere må fortelle at innvandring kommer til å koste oss. Og er det noen som har råd til dette, må det være Norge, la han til.

Hva uklarhetene gjelder? Jo, den fins der berøringsangsten er størst og mest fraværende, men aller viktigst: Hvor mange muslimer skal i slippe inn i Norge? Mange premisser kan utledes fra problemstillingen: hva innvandring koster; muligheter for utdanning; arbeid i fallende arbeidsmarkeder, der stadig mer avansert teknologi tar over for både handmakt og hjernekraft; bosettingsmønster.

Det enorme innvandringsbølgen ser man nå ingen ende på. Noen hundre millioner muslimer står i kø mot Europa. Det har fått alle partier til å tenke seg om; er det mulig å forene to så ulike kulturer med så forskjellig normsett som islam og kristendom?