0

Hijab – pynt, politikk og religion

Faremeh Baraghani var den første kvinnen i den muslimske verden som tok av seg sløret. For mer enn hundre og seksti år siden. Skjult av et forheng underviste hun religiøse vitenskapsmenn i den hellige byen Karbala. En dag rev hun vekk forhenget foran seg. En symbolsk handling for å vise behovet for å fjerne det obligatoriske sløret og vise sannheten. I fengselet kom bødlene til henne midt på natten. Det er uenighet i Islam når det gjelder utgytelse av kvinnens blod. Derfor presset de et skjerf ned i halsen hennes, kastet henne levende ned i en brønn og fylte den med stein i 1881.

Øyets lys som var hennes kallenavn, pekte fremover. Iran i 1979. Khomeini gjenreiser profeten Muhammeds styre i Mekka 1400 år tidligere. Gjensløring av kvinnene skulle gjenspeile den islamske statens selvbilde. Millioner mennesker oppdaget at de hadde veltet et diktatur bare for å erstatte det med et totalitært system. Politikk og religion i en struktur med total kontroll over alle sider ved individets eksistens. Kvinner, deres utseende, sosiale stilling og oppførsel ble underlagt strengeste kontroll i den nye sosiale orden. Aner vi islamsk moralpoliti gatelangs i norske og europeiske byer?

Undertrykkelsen av kvinner i Den islamske republikken var grep for å kontrollere samfunnet som helhet. En analog med behandlingen av jøder i nazi-Tyskland: (…). Begge gruppene ble frarøvet sine borgerlige rettigheter. Man fristes til å sammenligne slørets rolle med den symbolske rolle den gule Davidsstjernen spilte på jødiske klær. Men mens jøder ble utryddet, holdes iranske kvinner i live som Untermensch: Haideh Daragahi og Nina Witoszek i Antologien IDEOLOGI OG TERROR, Totalitære ideer og regimer, Dreyer 2011.

SVs Hiam Al-Chirout og andre kvinner møtte på Sliperiet mandag 10.ds. med plakater. De er imot å diskriminere muslimske medsøstre i Norge som bruker hijab, sto det skrevet. Men hva sto det på kulturrelativismens bakside om mangel på borgerrettigheter for kvinner i dagens muslimske verden?

Bruk av former for slør for kvinner kan spores mer enn 3500 år tilbake innenfor jødedom, kristendom og til slutt islam. Sterke politiske/religiøse bevegelser med fundament i Khomeinis revolusjon knyttes til dannelsen av bevegelser med islamistiske samfunn som mål. Et nytt slør ble funnet opp i sympati med denne utviklingen. Det skulle gi kvinnen status som ærbare kvinner, gudfryktige muslimer og vise motstand mot urettferdige materialistiske samfunn (Vesten).  Dette danner utgangspunktet for dagens hijab. Den kan være selvvalgt og/eller påtvunget.

Hijab kan nok være tradisjonell hodepynt. Millioner muslimske kvinner i mange forskjellige land bruker hijab sammen med farger, smykker, nåler, spenner og klær for å vise sin religiøse identitet. Men religiøs identitet er også nært knyttet til fremtidens islamistiske samfunn der Gud styrer altet: Islamismens kampskrift; Milepæler, Sayyid Qutb, 2004. Men utvilsomt er den religiøst og politisk knyttet til begrepet islamismen. Særlig etter 1979. Islamismen er politisert religion (begrunnet i deler av islam) som bruker alle virkemidler fra jihadistisk terror i alle former til fredelig organisert politisk virksomhet. Vi snakker om en sakralisering – helliggjøring – av politikken: Absolutt sannhet og altomfattende, der det politiske er i alt og alt er i politikk. Slik blir politiske religioner – definert av menn i den muslimske verden – intolerante overfor andre politiske ideologier og religioner. Målet er å utbre islam lokalt, regionalt og globalt. Om lag tjuefem prosent av Europas tjue millioner muslimer støtter i større og mindre grad islamismen; Antologien: Islamisme, Ideologi og trussel, Dreyer 2016. Det betyr at femti tusen muslimer i vårt eget samfunn kan ha oppfatninger om å endre norsk styresett (Islamsk kulturforening i Larvik arbeider for en fremtid også styrt etter islamsk grunnlov; Koranen).

Forskning påviser klare sammenhenger mellom kommunisme, fascisme, nazisme – og islamisme: Drømmen om det fullkomne samfunn, Aschehoug 2011. Norske kvinnelige konvertitter iført hijab argumenterer – sammen med muslimske talsmenn – for sammensmelting av norsk og islamsk kultur. De minner litt om AKP m-l. Partiet hadde på 1970-tallet sterke ønsker om å erstatte norsk styresett med et kommunistisk. Analogt til islamismen som konsekvent hevder at Vesten er vantro. I begge tilfeller skulle – og skal – vestlige liberale demokratier veksles ut med et samfunn som endelig skal gi menneskene det gode liv alle drømmer om. Nei, riv sløret av og tre fram. I totalitarismens voldelige og undertrykkende historie bør nye konvertitters drømmetydning avvises like bestemt som 1970-tallets.

 

 

This entry was posted in Uncategorized. Bookmark the permalink.

Comments are closed.