0

Vil verden bedras?

Larvik strever med å finne seg sjøl mellom Nordbyen, Vestbyen og Øya. Ikke rart byens gamle sentrum dør ut. Vi har for mange butikker og for få forbrukere. For å forlenge lidelsen skal Bakkebyen få bomring. Politisk avlat til global nedkjøling. Framtiden er sykkel i bratthenget. Høye leiligheter i sentrum. Strandlinjer som bygges ned. Med utsikt fra seksti, sytti tusen per kvadratmeter. Ungdommen aner uråd og flytter ut. Eksotiske folkeslag inn. Fargerikt bidrag til lokal velferd. Politikerne spanderer skøytebane på Torvet. Vippehusker etterlyses. Og sklie ned Prinsegata.. Konkurs truer verdens beste håndballag. Brød og sirkus. Har fremskrittet endelig nådd oss?

Politikerne rotter seg sammen. I en pengekrok på sju-tusen-milliarder. De har fått oss til å tro på snarlig nasjonal armod om de mest trengende får stå opp og legge seg hver dag. Som de var vant til. Skikkelig ernæring hver dag. Som de var vant til. En dose frisk luft daglig. Og en dusj hver dag som vanlig var. Men hva skjer? Jo, presse og sosiale medier faller i staver over ei skistjerne som smurte seg bort med noen milligram dop. Det må hun svi for. Også på Løvebakken smører man seg bort. I flere tiår har våre politiske eliter dopet ned en underbemannet eldreomsorg. Hvem svir for det?

Korrupsjon handler vanligvis om å berike seg utom lovverket. Ledere i offentlig og privat virksomhet avsløres jevnlig. Beruset av dårlig Vaner og penger og makt.  I norrøn mytologi var Vaner av fruktbar og rik gudeslekt og befant seg øverst i hierarkiet. Senere steg Jonas Gahr Støre ned fra fjellet og ble partileder. Krf har i skiftende regjeringer administrert femten tusen aborter hvert år. Intet nytt under sola. Vaner i dagens samfunn gjenkjennes som rutinemessige gjentakelser for eksempel nedfelt i mytiske politiske partiprogrammer (myter er sanne og usanne). Som illustrerer brudd på lover programmakerne sjøl har vedtatt. Pussig! For politikerne holder seg ved makten ved å love noe vi tror på. Men ikke de sjøl. Man ville jo ellers ikke gjentatt seg år etter år på glanset papir, men beskikket sitt bo. Slik falmer vårt kjendisrepresentative demokrati. For hva er forskjellen på vanlig korrupsjon og vanedannende brutte valgløfter i maktspill og konflikt med eget lovverk. Det siste håndspålagt av skiftende velgergrupper.

Ap vil dra inn femten skattemilliarder i neste periode. Om de kommer til makt. Penger som skal styrke skole, eldreomsorg og sykehus. Hørt den før? Inntekter under sekshundre tusen skal få en smule skattelette. Der den største velgergruppen er. Jo, vekst krever selvsagt politisk omsorg. Forbruket må økes. Arbeidsplasser sikres. Velan! Slappe lommer i sentrum skal fylles opp. Derfor fikk vi skøyteis på Torvet. Snart kommer sklie i Prinsegata, vippehusker, benker i mange farger. Søppelkasser med sløyfer på. Noe å ha overforbruket i. Og kafeer der skoleelever kan henge over sin kaffelatte. Planlegge studieforberedende på Hawaii. Flott! De trenger nok det. Men hva om omsorg for medmennesker i vanskelige livssituasjoner hadde forløst skrivekløe like lenge på kommentarfelter i ØP som et par etasjer i Grandkvartalet.

-Eller mer presis problemstilling; hvorfor uteblir engasjementet?

 

 

 

 

 

 

This entry was posted in Lokalt, Politikk artikler, Samfunn. Bookmark the permalink.

Comments are closed.