SV ulykkelig som liten

 

SV avsluttet nylig sin partikongress. Politikk hjemme og ute: Landet mangler skolemat, gratis SFO, gratis tannlege til alle under 18 år, gratis psykolog for unge, gratis lege til alle under 18 år, gratis psykolog for voldtatte, gratis inngang på museum, gratis idrettsaktiviteter, gratis norskopplæring og mer fri rettshjelp. Kongressen klappet ekstatisk. Et halvt oljefond borte som ånd i en fillehaug med noen knips.

Noe vi savner? Ja, ikke ett ord om hjelp til eldre mennesker: Tannløse, uvasket, innesperret og neddopet i offentlige institusjoner. Rett til næringsrik mat til rett tid, gratis plass på hjemmet, daglig frisk luft og en skummende pils eller et glass Bourgogne. Som kunne trenge en psykolog å snakke med om sine liggeår med liggesår. Fri rettshjelp for å kreve sitt menneskeverd tilbake på godt norsk. Flere pleiere og hjemmehjelpere heller enn seksualundervisning i barnehagene.

Dagen etter kom meldingen: Norge utropt til verdens lykkeligste land! Tenk! Og det bare etter tre år med blåblå regjering og ny politikk. Sånt må jo svi i rekveden etter Marx. Særlig med tanke på åtte år med makt og myndighet som førte SV til det politiske skafottet. Og hvem bidro til økt lykketilstand sakte og sikkert de siste sytti årene? Jo, menneskene som SV ikke ville spander ei krone på.

SV henger og slenger på sperregrensen. Men, får vi det ikke som vi vil, vil vi ikke være med i regjeringen til Jonas, er ultimatumet. Men folket vil jo ikke ha partiet som er mot NATO, EU (sammenslutningen av demokratiske stater i Europa) og USA vår fremste sikkerhetsgaranti. Norges sikkerhet, sto det i SVs partiprogram for 2005 – 2009, kapittel 13, «Fred og solidaritet», ivaretas best av et nært politisk-og sikkerhetsmessig samarbeid med Russland. Stikk den! Avsnittet ble strøket da SV havnet i armkroken på Ap i 2005. Et favntak partiet kom livløs ut av åtte år senere.

Ny-diktatur under utvikling? Under Putins ledelse rustet Russland opp sin nasjonale selvbevissthet. Ukraina, Georgia, Polen og de baltiske land så dette som uttrykk for stormaktambisjoner. Landene søkte til USA, EU og NATO.  Frykt for Russlands systematiske brudd på menneskerettigheter; uforklarlige drap på opposisjonelle og kritikere. Full kontroll med pressen full av hatretorikk mot Vesten. Annekteringen av Krim og innblanding i Ukraina. Støtten til Iran og Syria og slakteren Assad tar seg heller ikke pent ut på rullebladet til Putin. Men hva bekymrer SV nå? Jo, seksti norske spesialsoldater som slåss mot IS sammen med amerikanerne i Syria. Narr oss til å le!

Partiformann Audun Lysbakken måtte gå av som statsråd i 2012. Lysbakken hadde kanalisert 154000 kroner til Jenteforsvaret, en undergruppe i Sosialistisk Ungdom. Metoden ble blant annet karakterisert som politisk korrupsjon. Havner Lysbakken på ministerpost til høsten? Da må en spørre om Ap virkelig tør å gamble med et ulykkelig lite SV som hytter med knyttnever på Løvebakken. Men kanskje kommer høsten til å handle mer om makt for maktens skyld enn politisk håndverk med høy politisk integritet. Hvor lykkelig Norge blir av det, sier jo perioden 2005 til 2013 noe om. Risikoen er jo at SV kan bli enda mer ulykkelig som enda mindre.