0

15 minus 8000

Jonas vil flå fattige og rike for femten milliarder. Om han får allmakt i vårt demokratiske enevelde. De mange fattige kommer til å merke det mest. Altså de som Ap syns mest synd på. De rike merker selvsagt ingen ting. De har til salt i maten uansett. Jonas sin strategi er selve oppskriften på Aps fall i sommer. Frafallen høyremand og mangemillionær. Han kan jo bare dra kortet, tenker vi. Og dra på cruise i Karibien. Uten å frykte regninga. Vi andre må nøye oss med Middelhavet. Til en forandring. Eller i verste fall harrytur til Strømstad. Og ende opp på Grønt med en kartong vin for mye og en toller med feil sinnelag.

Alle skal med, smiler Jonas retusjert mot oss fra valgkampprogrammet. Men vær på vakt. Når en politiker snakker om at vi er i samme båt, mener han at han skal være skipper og vi andre skal ro.

Nei, å brette opp ermene fin i tøyet med fete fonds og ditto skattefradrag minner bare om det bekymrede ansiktet til Trygve Bratteli og en lut Einar Gerhardsen på stortingets talerstol. Løvebakkens tungespiss. Presentert så tåka lettet. Hørende og seende nikket gjenkjennende. Sjøllærte med kunnskaper mot normalen og fingerspissfølelse for folk og arbeidsliv og politikk. For ikke å snakke om hedersmannen Haakon Lie. Med svette innfelt i skjorter med ekte ruter. Og som sa akkurat hva han tenkte.

Jonas har ingen visjoner.  Men det var før jeg leste programmet. Han vi ha trygge arbeidsplasser, eldre og helse fremfor skattekutt og gode skoler. Hørt på maken fra Ap de siste femti årene! Hva byr du oss. Ingen visjoner? Hva med denne siste: NEI TIL SALG AV NORGE. Slå ring om statlig eierskap til naturen og viktig norsk industri. Skog, fjell og fiskevann skal være tilgjengelig for alle. Hører vi en lut fattig bondehær skramle med bøtter og spann.  Ledet av Varg Vedum med nypussa ideologi til venstre for Ap. Med ulv i blikket og børsa retter mot nok et fett lønnsoppgjør i posisjon. Trine havnet under sperra og Knut Arild overskrevs etter å ha sparket bein under Erna og Siv i fire år. Lysbakken sluknet under Jens.

En velger, har noen sagt, er en som gleder seg til det hellige privilegium å få lov til å stemme på den mannen som en annen har valgt ut for ham. Jens valgte Jonas. Men hvor ble det av den sjarmerende utenriksministeren, ytret en venninne her om dagen. Har er jo ikke lik seg selv lenger. Nei, Jonas ble ingen pigenes Jens. Jens tok feil. Kan det være noe Jonas heller ikke har forstått når han med 8000 milliarder på bok vil ta femten milliarder fra de minst bemidlede for å dele pengene ut til de samme etterpå i form av skole, omsorg og arbeidsplasser. Hvor milliardene tar veien? Hm, valgkamp er jo kunsten å love det man likevel ikke behøver å holde…

 

This entry was posted in Bloggposter - politikk, Valg 217. Bookmark the permalink.

Comments are closed.