0

Tillit til Bane NOR?

Vi opplever dessverre at det er den eldre del av befolkningen som engasjerer seg, uttalte planleggingssjef Hanne Sophie Solhaug til ØP 9.ds.. Det oser ikke tillit av Solhaug, der hun siktet til debatten om ny jernbanestasjon. Undertegnede poengterte i en trådkommentar hennes karakteristikk som arrogant, nedlatende i en grad som burde tilsi at Bane NOR finner hennes erstatter.

For å komme på sporet rykket Bane NOR dagen etter ut i form av kommunikasjonsrådgiver Simen Slette Sunde: Vi ønsker innspill fra alle – både unge og eldre! Vi opplever imidlertid at stemmene fra de yngre ofte mangler i diskusjonene om dobbeltsporet jernbane. Slette Sunde fulgte opp med føringene fra Stortinget til Bane NOR og InterCity-kommunene, rammen som man ønsker innspillene fra samfunnsdypet skal fylle ut:
*Et pålitelig og punktlig togtilbud med kort reisetid, høy kapasitet og flere avganger.
*Et miljøvennlig og trafikksikkert transportsystem.
*Begrense inngrep i natur, dyreliv, matjord og kulturminner.
*Gjøre regionen mer attraktiv for etablering av nye arbeidsplasser og boliger.
*Bidra til kompakte byer og tettsteder med sentralt lokaliserte kollektivknutepunkter.
*Økt tilgjengelighet mellom byene langs InterCity-korridoren og mot Oslo-området.
*Krav om samfunnsøkonomisk lønnsomme løsninger
*Det er satt klare rammer for investeringskostnadene

Skal vi feste tillit til Slette Sundes utlegning og invitasjon? Debatten i ØP dreier seg vesentlig om punkt fem: plassering av en jernbanestasjon som skal surfe Larvik på en bølge av vekst og velstand de neste hundre årene. Hvilke premisser ligger til grunn for at lekmenn, gamle og unge, skal vinne frem med sine synspunkter? Har ikke Sophie Solhaug og likesinnede gjentatte ganger messet for oss om hvor komplisert og komplekst gjennomføringen av Stortingets føringer vil være, ikke minst teknologisk?

Forutsett samtaler; hvem skal det festes mest tillit til; De eldre? De yngre? Bane NOR? Stortinget? Eller vil alle parter øve innflytelse på denne tenkte samfunnssamtale? Hittil har ikke å skjedd. Det er neppe å overdrive at føringene krever kompetanse ingen av partene har, med mindre man besitter evner til å se inn i fremtiden. Man er ikke en gang sikker på at tenkte løsninger er gjennomførbare nå. Å bille allmuen inn at dens synspunkter kan få betydning er et sidespor til, unnskyld, Grinda. Det med mindre lekmannens kompetanse er minst likeverdig med Bane NOR’. Underbygges av premiss to; Bane NOR og kommunens politikere har besluttet fremtidens Larvik transformert omkring en stasjon under bakken i Kongegata. Lokaliseringen er ikke annet enn et ultimatum. Det understrekes av Bane NOR’ eneste alternativ som er absolutt utelukket: tog via luftstrekk der linjene går i dag.

Tillit til fruktbare samtaler undergraves aller mest av at Bane NOR kategorisk avslår å utrede stasjonsløsninger andre steder enn nevnte. Det er ytterst merkelig, ettersom løsninger på papiret tenkes gjeldende i hundre år, om vi ikke har hørt feil. Paradigmer der forskning danner et vesentlig grunnlag, kan ikke hugges i stein. Feiltakelser med store konsekvenser har sporet av i fremtiden på erfaringer og ny forskning.
Hvordan vet for eksempel Stortinget og Bane NOR – og våre lokalpolitikere – at fremtidens menneske kommer til å trives bedre i kompakte byer med mindre vi tvinges?

This entry was posted in Lokalt. Bookmark the permalink.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *