Spøk eller alvor, tror du?

Folk og medier har i flere tiår besværet seg over manglende omsorgstjenester, dårlige veier, ufaglært skolevesen, lange køer foran landets sykehus, elendig miljø og et Forsvar som snart bare består av servile generaler. Små og store bedrifter og enkeltmennesket tynes av offentlig skjemabyråkrati. Vi snakker om de verste gjengangerne i verdens beste land å bo i samt noen til. Likevel; på tross av teknologisk og økonomisk utvikling klarer ikke, eller vil ikke, politikerne å gi oss solen vi ber så tynt om. Vær tålmodig! Du skal få en dag i morra, er omkvedet.

Hva kom på avveier?

Gjengangere soler seg på toppen av taburettene. Magnhild bygger veistubber her og der. Jens trykker hender på et oppstaset sykehjem. Kristin klipper snorer i barnehager. Erik farter omkring i utenlandske regnskoger mens villaksen dør ut i norske vassdrag. Anne-Grete bygger sykehus så store at verken hun, direktørene og hvem, hva, hvor vet att eller frem så dyrt koster det. Trond farter til autoritære stater med kronprinsen og toppene av norsk næringsliv på slep. Grete presisjonsbomber i Libya. Og innimellom avtemninger smiler og klemmer og taler man varmt om hverandre i vandrehaller, på julebord og under jubileer og begravelser.

Vel halter det litt her og der, men bare gi oss litt mer tid så. Det er ennå et stykke frem til full pensjon. Hva mer kan vi forlange?

Opposisjonen raser fra seriøs til tabloid. Gjengangere som har vært i mange posisjoner med køer, dårlige veier, neddopa gamlinger, skole på bunnen i Europa, kvelende skjemavelde og et Forsvar liggende ved kai. Nå stiller man hele sin hellige politiske vrede til skue. Folket blir sur og lei seg. Nok en gang for n’te gang stemmer man ned sittende regime. Rødt til blått, blått til rødt. I spedd grønne, lyseblå og guddommelige og andre ubestemmelige valører som Venstre. Og et nytt bytte, og enda et til. Partene krangler. Folket gir opp. Det er noe man ikke forstår i verdens rikeste og beste land å bo i. Det nytter ikke å protestere. Vi gjør så godt vi kan, bedyrer posisjonen.

Skal vi tro dem?

Vel, slik består tingens tilstand med gjengangerne ved roret. Folk går til urnene om enn i stadig mindre flokk. Det engster yrkespolitikerne. For tenk om alle velgerne ble sittende hjemme på valgdagen? Og tar ny sats i opposisjon for å orden opp i alt det gale alle andre hadde gjort før og som man ikke fikk gjort noe med-.

Øystein Sørensen, professor i historie ved UiO, problematiserer i boka ”Drømmen om det fullkomne samfunn”, Aschehoug, 2010, en rekke likheter og forskjeller mellom det som forener totalitære ideologier. Nazismen, kommunismen, fascismen – og islamismen. Renhet er et en fellesnevner. Staten skal være allmektig. Ideologene vil bryte med det bestående. Totalitære tenkere drømmer om å skape en bedre verden! Inn med et globalt kalifat, ut med demokratiene. Men veien dit må ryddes med brutale virkemidler, skriver Sørensen. Akkurat som nazisme og sosialisme i praksis begikk de verste forbrytelser mot egne befolkninger og andre på 1900-tallet i regi av Hitler, Stalin og Mao.

Visepresident i Det Norske Storting Akhtar Chaudry (SV) og norsk venstreside vil til Gaza for å hylle Hamas. Terrororganisasjon valgt av en majoritet av det palestinske folket. En politisk forestilling helt unntatt analyse og debatt i det offentlige rom. Mediene har aldri kommet lenger enn å konstatere at palestinerne valgte Hamas for skole og helse. Hørt den før? Jo, hos Castro-diktaturet. Det vil jo ta seg dårlig ut om man skulle slå palestinerne i hartkorn med islams fundamentalisme av verste sort til å lede seg inn i fremtiden. Terror med mål ikke bare å utslette staten Israel, nok et varslet folkemord, men også drepe alle jøder. Er det hva palestinerne vil?

Kan det være at noen etter hvert erkjenner likheten mellom Hamas og regimene som folkene i Libya, Egypt, Jemen, Bahrain, og Syria (og Iran) kjemper mot? At dersom stortingspresidenten tar turen til Gaza nå, så avslører det rystende mangel på reiselyst for å protestere mot nedslaktingen i disse statene? Akkurat som tausheten om Kinas okkupasjon av Tibet? Fortielse av vannviddet i Eritrea? Folkemordet i Sudan og det islamske overfallet på Syd-Sudan etter avtalen nylig? Hva heller med båt og mat og medisiner til Nord-Korea? Regimet som sultet i hjel to, tre millioner innbyggere på 1990-tallet, og fortsatt sulter befolkningen. Og hva med Pakistan? Der ser det jo ut til å være nok å henge fingrene i for fredligsinnede politikere.

Selvsagt tror jeg ikke at Cahudry og Co. er tilhengere av Hamas, andre terrorregimer i Midt-Østen og nedslakting og utsulting av mennesker som kjemper for et bedre liv. Heller ikke at man ønsker totalitære samfunn, selv om sosialisme (likhet for alle) av nødvendighet må etableres med omfattende tvang, der det sosialistiske eksperimentet på 1900-tallet bør skremme de fleste. Det forhindrer åpenbart ikke at antisemittismen synes å leve i beste velgående i visse kretser. Historien viser jo at det var samfunnets intellektuelle; geistlighet, politikere (på venstre-og høyresiden), byråkrati og kvasivitenskap som dro i gang og vedlikeholdt jødehatet opp gjennom hundreårene. Slik springer nåtidens antisemittisme oss i øynene blott ved utøvernes mangeårig ensidig støtte til palestinerne og Hamas, behendig bortforklart med ureflektert kritikk av staten Israel (antisionisme) og mangel på kritikk av regimer som den siste tiden har vist selv de mest ahistoriske sitt sanne ansikt.

Er opprøret i deler av den arabiske verden islamsk fundamentalismes gyllende mulighet til å tvinge folkene i regionen inn i en totalitær fremtid? Det gjenstår å se, men Osama bin Laden hyllet opprøret før han havnet i Paradis hos sine jomfruer. Hans forlengede tanke var neppe å fremme demokratiets muligheter når regimene var feid ut.

Sayyid Qutb (1906-1966), bin Ladens og en av Det muslimske brorskaps ideologer, fremhold: Den revolusjonære motstanden blant troende muslimer må ta to former; uavlatelig preken og fysisk avskaffelse av eksisterende sekulære institusjoner gjennom væpnet kamp, jihad, hellig krig. Den revolusjonære motstanden ville spre seg i den arabiske verden og deretter mot alle vantro og til slutt bli verdenserobrende, professor i statsvitenskap Bernt Hagtvet: ”Ideologiens århundre”, Dreyer, 2010. Hva annet er dette enn drømmen om det totalitære samfunn, spør Hagtvet.

Svaret vil avhenge av Vestens styrke og evne til fortsatt demokrati og menneskerettigheter

Nå er det imidlertid slik, at mens omlag åttifem prosent av folket er inneskrevet i statskirken, så sokner bare tre prosent av velgerne til Senterpartiet. Pengelens er det jo også i den grad at man må hestehandle til seg hundretusner for å oppnå folkets gunst. Burde det ikke heller være Senterpartier som tok oppstilling i tidens nye livsstilssentra med halleluja og kollektbøsse og tilbud om billigere mat?

Altså hva med litt brød og sirkus? Etter alle sine kuvendinger ser det jo ut til at stemmekveget svikter partiet.

PST har selvsagt ikke kontroll over islam i Norge. Det ville jo i så fall være en stor nyhet tatt i betraktning at selv om vi er verdens rikeste land, så hangler det og går på de fleste områder der Staten styrer og steller. Situasjonen er neppe annerledes i PST enn innenfor eldreomsorg og sykehusvesen: Underbemannet og underbetalt med sterkt behov for bidrag fra private institusjoner.

Nå truer en fascistisk del av islam muslimske og vestlige samfunn. Norge, som vissnok i årevis har huset mulige ledere for folkemord, trenger sannsynligvis all hjelp den kan få fra briter og amerikaneren og andre. Vi tror i motsetning til Strand at tilbud fra samarbeidspartnere siden 1. verdenskrig og 2., som ved USA, burde vært vurdert på en annen måte, og slik ganske sikkert bidratt til større innsikt og kontroll med terror som i årevis har ridd verden som en mare.

Ta heller en tur innom amerikanske gravlunder i Europa. Der står korsene over en epoke, der det europeisk samfunn ble reddet fra nazismen takket være enorme bidrag blant annet fra det forhatte Amerika. I etterkant var det NATO med USA i front som sørget for at kommunismen i øst sakte og sikkert utåndet mot den demokratiske mur i 1989.

Det går ikke an å underslå at islam skaffer seg stadig større livsrom i Europa. Kombinasjonen massiv innvandring, global terror og organisert virksomhet på demokratiets premisser kan selvsagt være en tilfeldighet. Hva det kan føre til vites ikke. Utvklingen maner i alle fall til ikke å sovne.

De senere årene har den politiske makta systematisk ytret seg: Jeg skal ordne med strømmen, og jeg skal ordne med Forsvaret, og jeg skal ordne med jernbanen, og jeg skal ordne med miljøet, og jeg skal ordne med fengselsvesenet, og jeg skal….. Helt på egen hånd skal hver enkelt minister bestemme alt fra de store ting til min og din hverdag med et knips.

Noen har tilsynelatende snakket med seg selv i enerom…

Litterær analyse advarer mot å stole på jeg-personen. Man vet nemlig ikke hva som egentlig rører seg inne i hodet på jeg’et. Tenke og tale er en ting, handling noe ganske annet. Hvilket gir pekepinn på hvorfor mye av det ministrene skal fikse likevel går sin skjeve gang år etter år:

Strømmen blir dyrere, Forsvaret på det nærmeste lagt ned, NSB står jevnt og trutt, Norge er en av miljøverstingene og i vårt nyeste fengsel nyter kjeltringer luksus folk på gamlehjemmene bare kan drømme om mens helsekøene vokser og vokser.

Etterpå fikk Strøm-Erichsen spørsmål fra NRK om det ikke var vanskelig å komme til ordet under buingen. Buing? Nei, jeg hørte da ingen buing, sa hun med et skjevt smil, bare et imponerende oppbud fra distriktene! Som en viss minister i Bagdad mens bombene falt i kvartalet bak han…

Mulig at helseministeren skal avgjøre sykehusvesenets framtid helt på egen hånd. Men det er altså vi andre som er pasientene. Hva med mindre maktbrynde og litt mer solidaritet?

Vi skal i felleskap ordne med…