Category Archives: Fortellinger fra Nordland

D va sjyørrettid i Falkfjorden. Regna bra hadde d gjort i nån daga. D betydde vatn i elva. Såg han ikkje bak auan sine kor ørreten storma opp fra sjyen galen etter å få parra sæ utover hausten under de … Continue reading →

Etter nødlendina Nær døden-opplevelsen lå og skalv inni hjernekista då han tørna ut neste dag. En brennanes motor flamma stadig opp attom d indre auet. Og slokna på merkværdig vis… heldigvis. Lettelsen då hjulan møtte asfalten, huhu, d føltes særlig … Continue reading →

Førstereisen satt på babord side sammen med faren sin. To og et halvt tusen søvndyssende hestekrefter i svak stigning med Italia bak sæ. Flyet hadde tatt av fra Brindisi en halv time tidligar. Vi hadde etter kvert begynt å bli … Continue reading →

Han trødde sæ førsektig ut på kanten. Augustskumring. Nyslått gress lukta. Vesst at d kunne stå stor sjyørret på lur i bakevja oppfør Gammelbrua. D va ikkje nokka bru, førresten. Bærre brukarran sto. Liksom førtelt t  kverandre historia om hest … Continue reading →

Ho kom opp. Sjylaust. Førlot havet under sæ. Heilt. Den kvite buken lyste mot sola i aust. Bærre æ som satt i atterskotten såg ho. Hundre kilo? Tohundre? Bak ho mot vest låg Haugklæppan. Lenger borte storhavet. Horisonten og uendeligheita. … Continue reading →

På vei opp t bestemora mi på Røa kom æ førbi fjøset t han Ingvar på Kassenbakken. Haust. Regngrått. Sauan va henta ner fra marka. Bræk hørtes inne på låven. Desperat, syntes æ. Bjørn, ropte det fra låvedøråpninga. D va … Continue reading →

Livet må leves forfra, men kan bare forstås bakfra.             Søren Kierkegaard   De flytta inn om vinteren. På torvkjelken nedover skoleveien. To vendinga med guttongen oppå: tomta ble grævd ut før hand en tysk skaftgranat ligg utfør Erikodden solvarme … Continue reading →

Det va rett etter krigen. Folk levd bra på minst mulig. Mest levde de med kverandre: Ei hånd når det trengtes. Fesk fem daga i vekka. Sirup på brødet. Appelsin og epla te jul. Mat nok. Godterier, et sug og … Continue reading →

Når man er blitt gammel, angrer man mest de synder man ikke har begått William S. Maugham Derfør va det en av disse dagan at øya lå og dorma attom Lofotvæggen. I vest hadde de blå fjellan møst fotfeste i … Continue reading →

tidlig om morran kom de roanes inn solgte fesken fra trillebåra så langt den rakk før å overleve på tredvetallet seint om kvelden sto han ytterst på steinan feska småmort te katta med bøyd knappenål og kvit sytråd på førtitallet … Continue reading →