Category Archives: Fortellinger fra Nordland

Barn fyller et hjem med fred – når det sover. Gunilla Dahlgren Uthuset hadde faren gjort. Folk gjorde sånt før i tida. Bygde sjøl. D sto med ryggen t Molla Strand skogen. Slik blei utedassen skogens nærmaste nabo. Iskald og … Continue reading →

Den som ikke føler angst, mangler noe som ingen kan være foruten: fantasi. Tannværken huserte fælt med folk, meir før i tida enn nu; vattdotta med jod på varme omslag ullskjerf surra omkreng kjæften på hau i ei pute natta … Continue reading →

-Nu e appelsinan kommen! -Ka farsken sei du?! -Enn æplan då? -Jauda, æplan åsså! Dæven! Nyheita fòr som nysåla lauparsko på glaris bortover førjulstida i en norvest kuling. Aille ongan som kunne gå, ja åsså nån voksne, gjorde sæ ailler … Continue reading →

Det regna. Lukta jorda. Vi grov makk på nedsida av låven te han Yngvar. Mølldammen lokka. Feskver. Kvitmakk. Lang og tynn. Liten og tynn. Kvit. Mens han Bjørn bærre feska med rødmakk, sverga han Yngvar te kvitmakken. Derfør grov de … Continue reading →

Det var i disse glidanes overgangan mellom han Birger Ruud og Thoralf Engan.  Hofteknækk på grensa til skiveutglidning og luftige svømmetak var i ferd med å sette de siste nedslagan. Nu var det aerodynamisk kroppsbehærskelse som svevde beundranes nedover bakkan … Continue reading →

Livet må leves forfra, men kan bare forstås bakfra. Søren Kierkegaard De flytta inn om vinteren. På torvkjelken nedover skoleveien. To vendinga med guttongen oppå: tomta ble grævd ut før hand en tysk skaftgranat ligg utfør Erikodden solvarme daga med … Continue reading →