Husfilosofen » Helse

Farligst – sykdom eller medisin?

baj — Tue, 28 Jul 2009 18:57:39 +0000

Dårlig form? Muligheter for at du kan pådra deg gjentatte og kompliserte urinveisinfeksjoner? Gonore? Betennelser i bensubstans? Angrep av kroniske salmonellabærere? Blodforgiftning? Alvorlige mageinfeksjoner som skyldes Shigella!?

Har du følt deg dårlig lenge? Vel, jo, ja, hmm… Fastlegen nikker og blar dypsindig i medisinhåndboken sin. Tja…, nå skal vi se her….jo, Ciproxin, sier legen. Lyder som stjernetegn fra en Star Wars film. Hjelper det fort, spør pasienten. Håpefullt. Blikk som rommer medfølelse og overbærenhet; følg anvisningene; skyll godt ned med vann, formaner hans fastlege i snart tjue år.

Neste!

Fortrøstningsfullt vender han hjem fra apoteket. Magebesvær, uvelhet, løs avføring og etter hvert økende tretthet, svimmelhet, uro, hodepine, kvalme og magesmerte: moderate bivirkninger, står det skrevet på omslaget. Nå, ikke verre enn at man kan holde ut mens man friskner til. Legemet synker lenger ned i sofaen med pilleesken i hånden. Overarbeidet og litt utbrent? For anstrengende ferie kanskje:

Søvnløshet, mareritt, kramper, forvirring, depresjoner, hallusinasjoner, psykotiske reaksjoner, svekket smaks og luktesans, tilfeldige hørselsforstyrrelser, øresus (tinnitus), synsforstyrrelser, symptomer på økt trykk i hodet, blodmangel fordi blodlegemer løses opp, økning eller reduksjon av hvite blodsceller og reduksjon av røde blodsceller:
svart på hvitt! Nesten så han kjenner ene foten glir på bananskallet;

hva fan står det nå videre på lappen i pilleesken:

Allergiske reaksjoner, kløe og utslett, Steven Johnson-syndrom (feber og sårdannelser ved kroppsåpninger), kraftige allergiske reaksjoner som kan gå over i sjokk med hudutslag, feber, ødem og eventuelt kollaps, ledd-og muskelsmerter, inflammasjon av seneskjeder og akillessene, kan vederfares den syke.

Når man ser hva medisinen i dag er i stand til, var det noen som hadde sagt, spør man uvilkårlig hvor mange nødutganger har døden. Leser videre på noe som begynner å likne en annonse med kors i:

Forbigående leverpåvirkninger Hurtigere hjerteslag, krystaller i urinen, nyreinflammasjon, forbigående svekkelse av nyrefunksjonen inklusive nyresvikt, gulsott, forbigående økning av leverenzymer, alvorlige leverfunksjonsforstyrrelser som meget sjelden kan utvikles til livstruende leversvikt, svakt øket følsomhet for lys og forbigående økning av visse serumsverdier.

Sa legen noe om hvor lenge du må bruke medisinen, kona mens hun leser høyt, før du kunne vel regne med å bli frisk snart? Men pillene er på vei ned i det offentlige kloakknettet. Følte seg allerede bedre. Uten å ringe hans venn helseministeren.

Asbest i drikkevann – Stortinget feilinformert?

baj — Mon, 29 Jun 2009 15:12:44 +0000

I Stortingets spørretime 4. november 1981 informerte sosialministeren om at asbestfibrer i drikkevann ikke syntes å representere noe helseproblem. Man beroliget med hensvisning til internasjonal forskning. Der preger imidlertid flertydighet rapportene.

Statens Institutt for Folekhelse (SIFF) meddelte i 1987 alle landets helseråd og næringsmiddelkontroller at undersøkelsen av syv vannverk i Rogaland (IVAR, 1984) ikke viste helsemessige sammenhenger. Det fremgår ikke av rapporten hvor gamle asbestsementrørene var. Dette har stor betydning for mengden fibrer som avgis (innvendig tæring på rørene). Eksponeringstiden, tidsrommet man er i kontakt med asbest, kan være 40-50 år for asbestrealterte sykdommer, er heller ikke vurdert. Det er sannsynlig at rørene i denne undersøkelsen var om lag 20 år gamle. Dette er den eneste undersøkelsen gjort i norge på befolning eksponert for asbest i drikevann far asbestsementrør.

I 1999 informerte helseministeren Stortinget om farer ved asbest i drikkevann. Merknadene viser åpenbar feilinformert. Internasjonale studer hadde påvist sammenhenger. Her kjemme markerte Fyrvokterunderøkelsen i 1993, etter 20 år oppfølging, betydelig økning i antall magekrefttilfeller blant fyrvokterne. Hva skjedde? SIFF og Kreftregisteret la ned videre undersøkelser til tross lang eksponeringstid for asbestrelatyerte sykdommer! Nå har forskere ved Kreftregisteret gått gjennom materialet og konkludert med at asbstfibrer høyst sannsynlig var årsakene til kreftutviklingen hos fyrvokterne, ikke inntak av for mye saltet og røkt mat som hadde vært SIFFs konklusjon i 1993.

SIFF og Kreftregisteret har fremholdt at det kunne være sammenhenger mellom asbest i drikkevann og kreft: IVAR-rapporten, informasjon til helserådene og henvisninger nettopp til internasjonal forskning. Hvorfor total avvisning i forhold til Stortinget? Kunne et velinformert samfunn komme til å foralnge asbestfritt vann? Kostnaden knytte til utskiftniger ble av SIFF beregnet til 10-15 milliarder i 1987.

Stortinget ble heller ikke informert om at USA har i årevis hadde opprettholdt 7 millioner fibrer per liter drikkevann som grenseverdi (og gjør det fortsatt). Det var SIFF vel kjent med.

Er tiden inne til å informere Stortinget på nytt?

Asbest i drikkevann – ufarlig?

baj — Mon, 29 Jun 2009 15:10:21 +0000

Diskusjonen om mulige sammenhenger mellom asbest i drikkevann og kreft i fordøyelseskanalen er aktualisert. Forskere ved Kreftregisteret antyder andre muligheter enn Statens Institutt for Folkehelse (SIFF). Det gjelder ikke minst konklusjoner knyttet til Fyrvokterundersøkelsen som ble publiserte i 1993.

Artikkelen er et kort sammendrag av undersøkelser undertegnede har gjort siden 1992, da det ble kjent at Larvik kommune hadde svært mye asbestsementrør (A/C-rør) i sin drikkevannsforsyning

Statens forurensingstilsyn (SIF) offentliggjorde i 1984 et kriteriedokument for identifisering og klassifisering av kreftframkallende stoffer. Dokumentet gjengir 13 epidemiologiske undersøkelser, der flere viser at asbestfibrer i drikkevannet kan medføre økt kreftrisiko. Den mest anerkjente ble utført på 1970-tallet i San Francisco Bay-området, USA:

”California har rike naturlige forekomster av krysotilasbest. Målinger av fiberinnhold i drikkevannet viste at det kunne være relativt høyt. I rapportene var det angitt at fiberinnholdet hadde vært opp til 36millioner fibrer pr. liter drikkevann (ikke uvanlig mengder i Norge: min komm.). Den første rapporten omfattet krefthyppighet i perioden 1969-71. Det ble da funnet en signifikant sammenheng mellom krysotilfiberinnholdet i vannet og lungekreft hos menn, galleblære-og bukspyttkjertelkreft hos kvinner, samt kreft i bukhulen hos begge kjønn. Det var også en signifikant sammenheng mellom fiberinnholdet i vannet og økt krefthyppighet i spiserør, brysthule og nyrer hos kvinner, samt magekreft hos begge kjønn. I den siste rapporten (103) var perioden 1972-74 inkludert, og forfatterne undersøkte krefthyppigheten i perioden 1969-74 i relasjon til krysotilfibrer i drikkevannet. Fra dataene ble det funnet en signifikant sammenheng blant menn mellom fiberinnholdet i vannet og kreft i fordøyelsesorganene, spiserør, magesekk og bukspyttkjertel. Blant kvinner var det en tilsvarende signifikant sammenheng for kreft i fordøyelsesorganene, spiserør, magesekk og bukspyttkjertel.”

Norske undersøkelser
Primo 1990-tallet eksisterte det 5000-6000 kilometer A/C-rør i norsk drikkevannsforsyning. De hadde ligget der siden50/60-tallet. På grunn av sur nedbør o.a. tæres sementen. Asbestfibrer settes av til vannet i økende grad, særlig når rørene bryter sammen (et stort og økende problem der A/C-rør fins); opptil noen hundre millioner fibrer per liter vann. I 1984 anslo Statens Institutt for Folkehelse (SIFF) at det ville koste 10-15 milliarder å skifte rørene. A/C-rør ble forbudt I 1976. SIFF begrunnet forbudet med mulig risiko for kreft.

Amerikanske og kanadiske forskning som viste sammenhenger mellom asbest i drikkevann og kreft, lå til grunn for at SIFF utførte undersøkelser ved syv vannverk i Rogaland, IVAR, 1984 og Fyrvokterundersøkelsen,1993:

IVAR-undersøkelsen påviste opptil 248 millioner fibrer per liter drikkevann. Tellinger viste at minst fire prosent av funnene var lenger enn ti mikromillimeteren, en dimensjon som betraktes som særlig farlig å innånde – men altså ikke å drikke. Fiberlengdene har stor betydning for utvikling av kreft i åndedrettsorganer. Woodstock-rapporten viste at asbest i drikkevann medførte økte asbestfibermengder i husmiljøene. Kreftregisterets egne tall viste uvanlig utvikling av lungekreft i deler av IVAR-området på den tiden. Ti år senere hevdet SIFF at norsk drikkevann bare inneholdt fibrer kortere enn 1 mikromillimeter.

I 1993 rapporterte SIFF og Kreftregisteret Fyrvokterundersøkelsen i American Journal of Epidemiology. Gruppen drakk avrenningsvann fra eternittak. Det var ingen signifikante utslag <20 år, men etter >20 år fremkom markert økning i antallet magekreft hos gruppen. Folkehelsa og Kreftregisteret (bort)forklarte dette med at fyrvokterne hadde spist for mye røkt og saltet mat. Deretter la man ned videre oppfølging, til tross for det faktum at asbestskader for alvor viser seg fra 15-20 år og senere. Eksponeringstiden er særlig lang for asbestrelaterte sykdommer, 40 til 50 år. I lys av funnene er all grunn til å undre seg over at SIFF og Kreftregisteret avsluttet undersøkelsene da funnene begynte å vise seg for alvor.

Senere har forskere ved Kreftregisteret tatt Fyrvokterundersøkelsen opp til ny gjennomgang. I epost 4. oktober 2005 skrev overlege dr.med. Kristina Kjærheim, nestleder Avdeling for årsaks- og carcinogeneseforskning:

Jeg legger ved den siste artikkelen som er utgått fra Kreftregisteret
vedrørende fyrvoktere og kreftrisiko. Som du vil se styrker de nye
resultatene funnene fra 1993-undersøkelsen. Ut fra vår vurdering kan det
ikke utelukkes at asbest har hatt en betydning for risiko for magekreft i
denne gruppen. Nivåene av asbest i cisternevannet som ble påvist på
1980-tallet var imidlertid skyhøye, adskillig høyere enn det som stort
sett har vært påvist i forbindelse med andre studier.

Til dette er å bemerke at fibermengdene i San Francisco-vannet var opptil 38 millioner og 248 millioner i IVAR. Forholdstallene indikerer at ved langtidspåvirkninger kan sykdom oppstå med lavere asbestfiberinnhold enn det fyrvokterne var utsatt for.

Hvor ble undersøkelsene av
SIFF heter i dag Nasjonalt folkehelseinsititutt. Søker man I arkivene deres, fins ingen av nevnte undersøkelser. Man oppnår heller ikke treff ved søk på ”asbest i drikkevann”. Instituttet kan heller ikke forklare hvor rapportene har tatt veien.

Henvendelse til Statens institutt for forurensing (SIF) den i september 2005 viste at heller ikke kriteriedokumentet som omtaler rapportert amerikansk og kanadisk forskning eksisterer.

Hvem i Norge har styrt all info om asbest i drikkevann
Kronen på verket ble satt da SIFF og Kreftregisteret avsluttet Fyrvokterundersøkelsen på et tidspunkt, da sammenheng mellom magekreft og asbest klart viste seg I dataene. Professor Bjørn V. Johansen og daværende overingeniør Truls Krogh (nå direktør for vannhygiene) i SIFF. Deres bidrag har vært å neglisjere og marginalisere alle forbindelser mellom kreft og asbest i drikkevann (sosialkomiteen på Stortinget ble i 1999 beroliget med at det ikke fantes noen undersøkelser, som kunne knytte A/C-rør i drikkevannsforsyningen til kreft i fordøyelsesorganer, og man henviste i særlig grad til Fyrvokterundersøkelsen i første rekke)

Metaforskning i USA har kommentert rapporter i Kriteriedokumentet; Review of Published Studies of Orally Administred Asbestos, 1983. Konklusjonen var at forskningen i fortsettelsen i første rekke burde konsentrere seg om asbest i drikkevann og magekreft.

Kjente ikke SIFF og Kreftregisteret til denne rapporten da man avsluttet Fyrvokterundersøkelsen?

På tide
USA, som er ledende innenfor forskning på området, opprettholder fortsatt et maks antall asbestfibrer på sju millioner fibrer (lengre enn 10 mikromillimeter.) per liter drikkevann. Tiden bør være inn til å gjennomgå alle problemstillinger som knytter asbest og drikkevann sammen her til lands.

Kilder:

US Environmental Protection Agency (EPA)
US Department of Health and Human Service
WHO guidelines for drinking-water quality, volum 1 and 2
New York State Department of Health; Investigation of indoor airborne asbestos, Woodstock, New York
Kreftregisteret
Statens forurensningstilsyns kriteriedokument, 1984
IVAR-undersøkelsen, Folkehelsa, 1984
Fyrvokterundersøkelsen, Folkehelsa, 1987/93
Informasjon om eventuelle helsekonsekvenser av asbest i drikkevann – et problem for det miljørettede helsevern, kommuneoverlege Kjell Midtgaard, 1991
Asbest i drikkevann og Rundskriv til landets helseråd, 1987
Brev fra SIFF

Lengre helsekø!

baj — Sat, 24 Jan 2009 17:27:25 +0000

Jeg vil ha en felles struktur på offentlig godkjenning av spesialister i helsesektoren, sa Bjarne Håkon Hansen til Aftenposten 24. januar

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2885482.ece

Her er det ikke snakk om hva Folket eller Stortinget eller regjeringen eller legene vil. Nei, jeg vil! Hvor ofte hører vi ikke dette bydende imperativ fra våre statsråder: jeg vil, jeg vil, jeg vil…

Vel, vel, får Turbo-Hansen viljen er resultatet er i så fall gitt. Enda lengre helsekøer for deg og meg. Følg med! Hva blir neste fra Hansen før regjeringen går av til høsten?

Virtuelt helsevesen

baj — Sun, 18 Jan 2009 10:21:01 +0000

Alderdommen blir et sterkt økende problem for Norge. Det har myndighetene fortalt oss i lange tider. Men det er ikke bare oljefondet som skal redde oss. Om aksjene er verd noe når den tiden kommer. Ettersom Norge ikke har råd til flere sykehus, leger og sykepleiere la vår nye turbohelseminister Bjarne Håkon Hanssen det store egget i Dagens Næringsliv lørdag 17. januar:

Fremtidens helsevesen vil bli akkurat som nettbanken, sa Hanssen.

Alt fra hud, brukne bein og hjertestans skal departementets lange arm fikse. Vi slipper lange køer i enda lengre korridorer. Fremtidens sykehus kommer til se ut som kontrollrommet på Cape Kennedy. Spente ansikter over krumme rygger: Overlever de på vei ned til Jorden?

Akkurat de samme bekymringer tar nå tak i oss. I alderdommens farefulle fartøy er vi også på vei mot jorda. Helst så sakte som mulig. Og vi spør oss om helseministeren har husket på hva som kan skje med oss som til stadighet kommer til å glemme passordet til helsebanken?

Rødgrønn omsorgsvikt

baj — Wed, 14 Nov 2007 16:51:17 +0000

La alle barn komme til meg. Noe religiøst er det over kampen for full barnehagedekning. Til sterkt reduserte priser. Så alle mødre og fedre kan realisere seg utenfor hjemmet. Med skurekost og stresskoffert. Der blir det likevel stadig dyrere å bo. Særlig når SV får oppfylt ønsket om økt boligbeskatning. Det skal svi å leve som arbeiderkapitalist. Stemme SV. Med bidrag og hus og hytte og båt og to biler og forurensede flyreiser.

Forventningen til livet blir stadig større, og det man tør forvente av livet stadig mindre. Snart halter vi med gåstol mot nøysomme lutherske senger i offentlige trimrom, bad, lager eller korridorer. Vi er jo alle lovet en plass i himmelen om vi bare tror hardt nok, skryter biskopene av i sine tomme kirker. Men kommer det i det hele tatt noen dit? Nei, se det er like usikkert som en fremtidig plass i tiltrengte institusjoner, menneskets forlengede skygge.

Hellig er våre politiske finansakrobater. Høyres slagord om mer helse for hver krone, er for ingen ting å regne mot rødgrønn omsorg for oljefondet og helsebudsjettenes ve og vel. De usyndige forestilles evig liv fra landets prekestoler, mens det bare er regjering og Storting som er sikret kjapp behandling. Vi andre må belage oss på å kanskje måtte dø i en eller annen kø om uhellet skulle være ute. Og det skal ikke mye til her vi kjører omkring på verdens dårligste veier. Eller gjennom tunneler som faller i hodet på oss nesten daglig. Det blir stadig farligere å være norsk.

Men jeg har sett lyset, sa helse-og omsorgsminister Sylvia Brustad til Diabetesforbundet. Rødgrønne politikere sier alltid at jeg har ordnet med ditt, og jeg skal sørget for datt. Uten at det akkurat merkes. De fattige blir fattigere. Sykehuspasienter er underernærte. Og i dag markeres FNs diabetesdag. Dit er ikke ministeren ønsket, uttalte forbundet til NRK i morges. Hun har ikke lagt to pinner i kors for oss. For oss alle andre har hun korset seg på teveruten over det meste. Nå håper vi Sylvia forsvinner ved neste korsvei. Akkurat som hun likestillingsministeren med de lange festkjolen. Hører du det, Jens?

Kunnskapsministeren har også hatt åpenbaringer. Han vil satse på å lære norske elever kinesisk. Det gjelder oljeformuen, vår aller største helligdom. Den som skal komme våre etterkommere til gode. Om vi overlever utslippene fra norsk oljeutvinning verden over og global oppvarming. Bingen skal flyttes til Kina, verdens største diktatur. Står vi han av i innsparte sykehuskøer og overfylte korridorer og offentlige trimrom og baderom med ene foten på bananskallet, blir pensjonene våre i fremtiden utbetalt på kinesisk.

Jens blir jo eldre for hvert år han også. Og det verste med å bli eldre er at jevnaldrende er blitt så fryktelig gamle. Kan det være derfor Jens har bedt lavere makter om hjelp? Å plassere alle barn i landet på institusjon er ønsket om rask frigjøring og fremtidig inntjening. Gamle og uføre derimot, nei, se de er jo altfor kostbar og bortkastet fortid. Føles det som om.

Eller rødgrønn omsorgssvikt – for å si det på godt norsk.

Asbest i drikkevann – hva er sant?

baj — Sun, 09 Apr 2006 18:57:45 +0000

Tidligere avdelingsleder i Statens institutt for folkehelse (SIFF), Truls Krogh, hevder i Dagbladet 4.ds. at asbestfibrene som rives av vannrørene er for små til å utgjøre noen helsefare.

Krogh er vel kjent med at farlig lengde er >10 mikromillimeter. SIFF rapporterte 28.03.84 en undersøkelse av vannets virkning på asbestsementrør (A/C-rør) i vannforsyningen til syv kommuner i Rogaland, kalt IVAR. Målingene viste opptil 250 millioner fibrer per liter drikkevann. Av 45 prøver var 4 prosent av fibrene >10 mikromillimeter, prosent mellom 2 og 10 og 77 prosent kortere enn 2.

Krogh hevder at norske og internasjonale undersøkelser avviser at det er farlig å drikke vann fra A/C-rør. Han støtter seg til to norske rapporter. I den ene var fibertelling primært og helseunderøkelse sekundært. Det er grunn til å bemerke at det senere aldri har vært gjort
fibertellinger/helseundersøkelser av mennesker i Norge påvirket av asbest fra A/C-rø.

Fyrvokterunderøkelsen rapportert av SIFF i 1993 er det andre kriterium Krogh støtter seg til. Hva han ikke nevner er at undersøkelsen påviste signifikant sammenheng mellom kreft i magen og asbest i drikkevannet hos denne yrkesgruppen >20 år. Det er ikke mindre enn en skandale at SIFF la ned undersøkelsen etter 20 år. Fordi eksponeringstiden for asbestrelaterte sykdommer er svært lang – inntil 50 år og sammenhenger viste seg allerede etter 20 – hva ville vært mer forskningsetisk forsvarlig enn å fortsette undersøkelsene. I seg selv, av hensyn til gruppen og allment.

Som medansvarlig kan Krogh neppe annet enn å avvise problemstillingen. Men hans fremstilling svekkes av, at forskere ved Kreftregisteret har kommet frem til andre resultater av Fyrvokterundersøkelsen.

Truls Krogh kommer ikke bedre fra sin påstand om at internasjonale studier sier at det ikke er farlig å drikke asbestvann. Går man til kildene er forholdet tvert om. Studiene underbygger, ikke avkrefter Kreftregisterets konklusjoner.

Avdelingsdirektør for vannhygiene Truls Krogh står ikke til troende.

Amalgam, stråling, asbest – helt ufarlig!?

baj — Sun, 09 Apr 2006 18:43:24 +0000

Ja, det har norske helsemyndigheter hevdet til dels hardnakket i mange tiår. Støttet seg til deler av forskningen som har rapportert negative funn. Andre resultater har behendig vært unngått. Norsk forskning har vært minimal her som på mange andre områder.

Det er livsfarlig å innånde asbestfibrer. Men det er helt ufarlig å svelge fra hundre tusen til et par, tre hundre millioner per liter vann daglig. Hevdet Statens Institutt for Folkehelse (SIFF) i mange år (og gjør det fortsatt) Og hva som skjer når fibrene bringes inn i husmiljøene med vannet, der vi også puster inn, se det vet ingen særlig mye om. Det kan vi bare tenke oss til. Selv egne forskningsresultater sløret SIFF til. Feiltolket, heter det. Nå viser nye undersøkelser, at asbest i drikkevann gir grunn til bekymring.

Elektromagnetisk stråling har også vært et bekymringsløst område for helsebyråkrater. Nå erkjennes det, at brukere og avkom fra brukere har fått store skader ved bruk av apparater og kanskje også i nærheten av andre objekter.

Kvikksølv er et av de farligste miljøgifter vi har – men ikke når det forekommer i amalgam i tannfyllinger. Mest skadelig for dyr på toppen av næringskjeden (mennesket). Alvorlige skadevirkninger forekommer på nervesystemet, nyrer og kontaktallergi. Kan gi fosterskader. Amalgam forårsaker spenninger på opptil 300-500 milliampere i munnhulen. Virkninger er hodepine og nakkesmerter.

Kjedelige problemstillinger folk helst ikke vil høre om. Javel. Opplysninger vi helst unngår. Det skjer jo ikke meg. Men ennå farligere å la være. Bare mediene kan bidra til å opprettholde trykket på myndighetene.

Asbest i drikkevann – er vi ført bak lyset?

baj — Sun, 09 Apr 2006 16:05:08 +0000

Artikkelen er et kort sammendrag av undersøkelser undertegnede har gjort siden 1992, da det ble kjent at Larvik kommune hadde svært mye asbestsementrør (A/C-rør) i sin drikkevannsforsyning

Henvendelse til Statens institutt for forurensing (SIF) den i september 2005 viste at heller ikke kriteriedokumentet som omtaler rapportert amerikansk og kanadisk forskning eksisterer.

Kjente ikke SIFF og Kreftregisteret til denne rapporten da man avsluttet Fyrvokterundersøkelsen?

Kilder: