Husfilosofen

Ingen boikott av tenkning, skrev Knut Olav Almås, Aftenposten 2. ds.. Almås beskylder professor Bernt Hagtvedt for maktmisbruk og å være irrasjonell etter at Hagtvedt har boikottet Bjørnsonfestivalen. Irrasjonell? Maktmisbruk? Jan Myrdals tilfelle beskriver “tenkning” i form og innhold som omfavner de verste regimer, undertrykkere og massemordere 1900-tallet viser frem: Stalin, Mao, Pol Pot, Castro, Saddam.

Myrdal sluttet seg til undertrykkelse, utrenskninger og massemord som metoder til å innføre totalitære tilstander allerede på 1970-tallet. Han befant seg da i kretsen til likesinnede stalinister som PO Enquist og Birgitta Dahl, Det öppna såret, Per Ahlmark, Timbro 1997. Her sirkulerte også en tidlig Jan Guillou med en hyldningsbok til Irak under Saddam Hussein.

Bestialitetene under nevnte diktatorer var, for de som ønsket å vite, godt kjent på midten av 1970-tallet (og så tidlig som i 1930-årene omkring Moskva-prosessene). I perioden 1917 til 1989 maktet disse å utrydde om lag 100 millioner egne innbyggere. Forholdene er godt dokumentert i Death by Government, Rudolph J Rummel, 1994 og FN organet Human Development Report 2002 (til sammenlikning tok 2. verdenskrig livet av om lag 60 millioner til sammen). Det er ut fra denne ”tenkningen” Hagtvedt har karakterisert kommunisten Myrdal som Europas verste venstrefascist.

Medløpere av et slikt kaliber snakker man ikke med; de vender man seg bort fra. Selvsagt har Hagtvedt har sitt på det tørre. Ved å trekke seg fra festivalen viser han fotfeste på de stødigste normer under demokrati og menneskeverd. For det er ikke boikott av tekning, men grunnleggende antidemokratiske og de verste totalitære holdninger hos en person i minst førti år Hagtvedt snur ryggen til.

De store totalitære systemene gikk fallitt på 1900-tallet, men ikke helt. De siste tjue årene har gamle og nye tilhengere forsøkt å reparere i grunnlaget. På en bølge europeisk antisemittiske stemninger kalte man i 2009 nazisypatisøren David Irving til festivalens talerstol. Men Irving blir ideologisk tankemessig sett som hjernedød å betrakte i forhold til Jan Myrdal: Adolf Hitler greide jo bare 5 millioner jøder:

Tid for ettertanke til neste Bjørsonfestival?

Ja, utbasunerte SV, da finansmarkedet nesten gikk opp i flammer i 2008. Partiet så seg som kapitalismens og markedets banemann. SV og staten skulle omsider få sin rettmessige plass i historien (etter at sosialismen utviklet kommunisme og gikk fallitt som massemorder på 1900-tallet). Hva var det Marx og vi sa, Lysebakken rødmet kledelig på alle teveskjermer i skjelvende framtidsoptimisme. Men hva hører vi? Jo, et nødskrik fra en alvorlig skakkjørt samferdselminister helt nede fra grøfta opplyser til Aftenposten den 22,03.: De rødgrønne vil nå invitere private investorer til å bygge og vedlikeholde veier og jernbaner i kongeriket!!

Det rødgrønne stjernesmellet på smalporede veier og jernbaner lyser opp over hele Europa. I tidens globale økonomiske oppsving, med Kina som det største kapitalistiske lokomotiv, og India ikke langt etter, spør vi; Hvem har så langt lidd det største nederlaget i den gamle økonomiske verdensordningen?

Lysebakken var dessverre ikke tilgjengelig for kommentar.

Jonas Gahr Støre snakker polert og velformet om rødgrønn utenrikspolitikk. Minner litt om Obama; utlegger seg gripende om utfordring fra nord til syd, øst til vest. Men så lenge den norske regjering holder dørene åpne for terrororganisasjonen Hamas – og samtidig leter med lys og lykter etter måter å straffe israelerne på, f.eks.  økonomisk – så lyder Støres argumenter hule.

Saken stiller ikke Støre et bedre lys i  forhold til Kommunist-Kina. Siden tidlig nittitall har norske politikere smisket med kineserne i lukkede rom om menneskerettighetene. Men har man noen gang kritisert kommunistene offentlig for deres daglige og grove brudd på de samme rettighetene? Med okkupasjonen Tibet som kroneksempel?

Nei, derimot skal Norge snart undertegne en frihandelsavtale med med verdens største diktatur. Mange land tør å kritisere kineserne i fullt dagslys. Men ikke Norge. Til det er  markedet det for stort og inntjeningsmulighetene enorme. Man føler seg vel også beæret av oppvartingen. Dessuten tar ikke kommunistene med slikehansker på nasjoner som faller fra….

Norsk utenrikspolitikk i forhold til Kommunist-Kina  som mange andre land – er rett og slett ynkelig.

Ja, annet kan det ikke kalles når NRK har solgt VM rettighetene i fotball til Viasat. VM finalen 2010 på betalingskanal, forvent ikke annet! Svindel med lisenspengene våre føles det som.  Og sølvpengene? Vel, skal vi anta de går med til å  finansiere MGP finalen i VM året?

Miljø-og utviklingsminister Erik Solheim opplyste oss i går gjennom NRK Dagsrevyen, at nedgroingen av det norske kulturlandskapet skyldtes global oppvarming. Ingen bønder har så langt ikke protestert på Solheims bløff.  Kanskje øynet bransjen ekstra tilskudd, hva vet vi. Solheim reiser jo verden rundt med åpen pengesekk.

Noen millioner i landbrukets slunke kasser ville sikkert vært velkommen. Og blir det vel nå rett før valget. Men saken er jo i all vesentlig grad den, at kulturlandskapet knyttet landbruket – og utviklet hjennom hundrevis av år – gror ned som følge av, at tusenvis av gårdsbruk er avviklet de siste tiårene.

Global oppvarming får ikke norsk kulturlandskap til å forsvinne. Det er det  norske politikere og konkurranse utenfra som har sørget for.  Så neste gang Solheim slår ei plate, bør han dra enda et stykke lenger ut på landet…

Politisk elendighet tynger offentlige institusjoner. Sykehusene, sier Sylvia Brustad, må rette seg etter hvor mye penger Stortinget gir dem. Og der råder jo flertallet. For tiden altså. Før var det borgelig. Hvem husker ikke hvordan folket led under Høyres og Krfs bedre helse for hver krone. Og før dem igjen var det Ap, og før dem var det borgerlig… og så videre… og så videre.

Hvem i løpet av de siste femti år har påvist at helse, liv og død har fått penger nok? Ingen hittil, så vidt jeg husker. Noen hevder at budsjettene er for trange, andre at vi bruker mest penger i hele Europa på helse. Likevel, mens det er typisk best å være norsk i hele verden, venter mange i måneder på innleggelse. Før man omsider havnet på en brannfarlig og ulovlig sykehuskorridor. Eller dør i en kø.

Kan det være at Stortinget bedrar hele det norske folk per budsjett?

De fleste av oss har lært statlig, fylkeskommunal og kommunal veistandard å kjenne. Tranportøkonomisk Institutt har i årevis underprognosert biltrafikken. Stortinget har like jevnt og trutt forverret tilstanden ved å bevilge mindre enn prognosene. Jernbanen er bevilget ut på de samme viddene. Til sammen mangler denne infrastrukturen fire hundre milliarder til vedlikehold, nybygg og drift. Helsefarlige skolebygg har forfalt til førti milliarder. Kirkene råtner på rot. Årsak? Jo, Stortinget har ikke bevilget nok penger til vedlikehold og drift. Hvem tror da at sykehusene har fått for mye?

Eldreomsorgen har i årevis vært et sorgens kapittel. Mangel på institusjonsplasser gjør at dyre sykesenger opptas. Inntil uføre eldre blir sendt hjem i drosje, båret inn i tomt hus eller plassert på inngangstrappa. Som blir førsteoppslag i Dagsrevyen, for deretter å havne på et lager. Til en eller annen ordfører forklarer at det mangler penger. Eksemplene er for mange. Tusenvis av gamle får dårlig oppfølging medisinsk, ernæringsmessig og fysisk, mens eldrebølgen slår mot dørene.

Slik kan man ta for seg sektor for sektor. For det er jo staten, fylkene og kommunene som selv budsjetterer. Og får slengt en halvtom havresekk i retur av Stortinget. Enten Bukkebakken vekslende styres av mindretall eller flertall i rødt og blått og grønt og det liberale Venstre.

Nå er man uenig i om underskuddet for sykehusene er på fem hundre millioner, en milliard eller det dobbelte. Stortinget slettet for noen år siden gjelden til flytoget på tolv milliarder uten at vi hørte så mye som et gråtkvalt sukk fra budsjettbalansen. Og for ikke å tape ansikt la en finansminister fra SV ut atten milliarder til barnehager.

Som vi ser, bidrar underbudsjettering og mangel på bevilgninger til forfall i det meste av offentlig virksomhet. All virksomhet kan sannsynligvis organiseres bedre. Men det skurrer, når Sylvia Brustad og andre hevder, at sykehusene ikke trenger mer penger.