Det rødgrønne stjernesmellet på smalporede veier og jernbaner lyser opp over hele Europa. I tidens globale økonomiske oppsving, med Kina som det største kapitalistiske lokomotiv, og India ikke langt etter, spør vi; Hvem har så langt lidd det største nederlaget i den gamle økonomiske verdensordningen?

Lysebakken var dessverre ikke tilgjengelig for kommentar.

Saken stiller ikke Støre et bedre lys i  forhold til Kommunist-Kina. Siden tidlig nittitall har norske politikere smisket med kineserne i lukkede rom om menneskerettighetene. Men har man noen gang kritisert kommunistene offentlig for deres daglige og grove brudd på de samme rettighetene? Med okkupasjonen Tibet som kroneksempel?

Nei, derimot skal Norge snart undertegne en frihandelsavtale med med verdens største diktatur. Mange land tør å kritisere kineserne i fullt dagslys. Men ikke Norge. Til det er  markedet det for stort og inntjeningsmulighetene enorme. Man føler seg vel også beæret av oppvartingen. Dessuten tar ikke kommunistene med slikehansker på nasjoner som faller fra….

Norsk utenrikspolitikk i forhold til Kommunist-Kina  som mange andre land – er rett og slett ynkelig.

Noen millioner i landbrukets slunke kasser ville sikkert vært velkommen. Og blir det vel nå rett før valget. Men saken er jo i all vesentlig grad den, at kulturlandskapet knyttet landbruket – og utviklet hjennom hundrevis av år – gror ned som følge av, at tusenvis av gårdsbruk er avviklet de siste tiårene.

Global oppvarming får ikke norsk kulturlandskap til å forsvinne. Det er det  norske politikere og konkurranse utenfra som har sørget for.  Så neste gang Solheim slår ei plate, bør han dra enda et stykke lenger ut på landet…

Hvem i løpet av de siste femti år har påvist at helse, liv og død har fått penger nok? Ingen hittil, så vidt jeg husker. Noen hevder at budsjettene er for trange, andre at vi bruker mest penger i hele Europa på helse. Likevel, mens det er typisk best å være norsk i hele verden, venter mange i måneder på innleggelse. Før man omsider havnet på en brannfarlig og ulovlig sykehuskorridor. Eller dør i en kø.

Kan det være at Stortinget bedrar hele det norske folk per budsjett?

De fleste av oss har lært statlig, fylkeskommunal og kommunal veistandard å kjenne. Tranportøkonomisk Institutt har i årevis underprognosert biltrafikken. Stortinget har like jevnt og trutt forverret tilstanden ved å bevilge mindre enn prognosene. Jernbanen er bevilget ut på de samme viddene. Til sammen mangler denne infrastrukturen fire hundre milliarder til vedlikehold, nybygg og drift. Helsefarlige skolebygg har forfalt til førti milliarder. Kirkene råtner på rot. Årsak? Jo, Stortinget har ikke bevilget nok penger til vedlikehold og drift. Hvem tror da at sykehusene har fått for mye?

Eldreomsorgen har i årevis vært et sorgens kapittel. Mangel på institusjonsplasser gjør at dyre sykesenger opptas. Inntil uføre eldre blir sendt hjem i drosje, båret inn i tomt hus eller plassert på inngangstrappa. Som blir førsteoppslag i Dagsrevyen, for deretter å havne på et lager. Til en eller annen ordfører forklarer at det mangler penger. Eksemplene er for mange. Tusenvis av gamle får dårlig oppfølging medisinsk, ernæringsmessig og fysisk, mens eldrebølgen slår mot dørene.

Slik kan man ta for seg sektor for sektor. For det er jo staten, fylkene og kommunene som selv budsjetterer. Og får slengt en halvtom havresekk i retur av Stortinget. Enten Bukkebakken vekslende styres av mindretall eller flertall i rødt og blått og grønt og det liberale Venstre.

Nå er man uenig i om underskuddet for sykehusene er på fem hundre millioner, en milliard eller det dobbelte. Stortinget slettet for noen år siden gjelden til flytoget på tolv milliarder uten at vi hørte så mye som et gråtkvalt sukk fra budsjettbalansen. Og for ikke å tape ansikt la en finansminister fra SV ut atten milliarder til barnehager.

Som vi ser, bidrar underbudsjettering og mangel på bevilgninger til forfall i det meste av offentlig virksomhet. All virksomhet kan sannsynligvis organiseres bedre. Men det skurrer, når Sylvia Brustad og andre hevder, at sykehusene ikke trenger mer penger.