Lars Gule har feriert i Larvik. Momenter i Gules terrorforskning syns også å være i feriemodus. Gjengitt i ØP 3. ds. kan hans perspektiver på hovedårsaker til islamistisk terror studeres nærmere i antologien ISLAMISME, Ideologi og trussel, Dreyer 2016, nemlig:
Ser man på muslimer som fienden har man kjøpt retorikken til IS; farligere å ferdes i trafikken enn resultater av IS terror; dårlig integrering i Frankrike skaper islamistisk ekstremisme; terror er rekyler fra fransk kolonitid; terroristene er kriminelle; å holde potensielle terrorister under oppsikt skaper frykt og mer terror; bedre integrering vil forhindre rekruttering til terror; uregjerlige hormoner blant tjueåringer gjør muslimer udødelige; følelse av urett mot andre muslimer skaper terror; Vesten kriger mot islam; radikalisering skjer på kafeer og fotballbaner, ikke i moskeer; terroren i Nice var psykotisk; drapsmenn er dehumanisert; Frp øker spenningsnivået til muslimske grupper i Norge.
Selvsagt er det en viss holdbarhet i nevnte årsaker. Men hvor presis er egentlig forskningen til grunn for Gules slutninger? Han fremholder selv i artikkelen ”Hvorfor reiser nordmenn til Syria for å kjempe? Om norsk salafi-jihadisme” at hans kildemateriale (…) kan brukes til å presentere en del funn og noen forsiktige konklusjoner med hensyn til både årsaker og begrunnelser for den norske fremmedkrigervirksomheten(…). Grunnlaget er altså noe usikkert. Gule anslår antall muslimer i Norge til å være om lag 140000. Tilhengere til den ekstreme (og voldsbejaende ) salafismen og salafi –jihadismen mener forskeren å være et marginalt fenomen blant norske muslimer. Men hva om vi legger inn variabelen totalitarisme?
Nettverket for studier av totalitarisme og demokrati (NEST) ble etablert i 2009. Islamismen som politisk ideologi og som totalitær trussel har vært et viktig tema i hele perioden. En gjenganger ikke bare i antologiene ”Ideologi og terror”, 2009, ”Politikk og religion – en farlig kombinasjon? 2012. Antologiene om sammenhenger mellom høyre –og venstreekstremisme og islamismen fra 2012 og 2013 behandler også problemstillingene (Dreyer). Forskerne skiller mellom religionen islam med et gudsbegrep, hellige skrifter og ritualer, og islamismen som politisk ideolog. Det er likevel enighet om at Koranen bidrar med elementer som direkte og tolkningsmessig begrunner islamistisk undertrykkelse, ekstremisme og terror på vei både mot det hinsidige paradis med sine jomfruer, og til det dennesidige paradis Kalifatet i regi av islam.
I ”Drømmen om det fullkomne samfunn”, Dreyer 2011, viser professor Øystein Sørensen til klare sammenhenger mellom kommunismen, fascismen, nazismen – og islamismen. Utvider vi Gules årsaker til ekstremisme med en muslimsk verden religiøst hjernevasket i hundrevis av år, kan det være at sytti, åtti prosent av norske muslimer stilltiende slutter seg til at midlene helliger målet. Som professor Mehdi Mozaffari påpeker i Ideologi og terror, så bruker islamistene et spekter av midler for å nå målet; alt fra propaganda, fredelig indoktrinering til voldelige metoder som attentater, terror-og selvmordsaksjoner og massakre av sivilbefolkninger. Noen som ikke kjenner seg igjen?
Det nåtidige muslimske engasjement i Europa mot islamistisk global terror har i årevis vært meget labert. Lederen for Muslimsk kulturforening i Larvik uttalte for kort tid siden: Vi har to grunnlover; Koranen og Den norske grunnloven. Sentral problemstilling; Vil et raskt økende antall muslimer til Europa la seg integrere i liberale demokratier under sekulær lovgivning?
Totalitær islamisme kan oppfattes som konvensjonell opposisjon til vestlige demokratiske institusjoner, fremholder Bassam Tibi, professor i statsvitenskap i Politikk og religion, en farlig kombinasjon? Posisjonen utøves av en minoritet. Men den utgjør en svært effektiv bevegelse basert på det komplekse sosiale nettverket til en transnasjonal religion. EUs ekspansjon og innvirkningen av global migrasjon har gitt denne bevegelsen en trygg havn for transnasjonale terrornettverk i Europa. De borgerlige rettighetene som også gjelder islamistene, har satt dem i stand til å gjøre Europa til fronten i slaget om islamismen.
Lars Gule henviser med en rottemetafor til nazismens påskudd til Holocaust. I tillegg måtte om lag seksti millioner mennesker bøte med livet som følge av 2. verdenskrig. Blir ikke ”rottemetaforen” et pust i sivet? Ideologisk berøringsangst relativt til islamistens budskap om å utrydde alle vantro på veien inn i det forgjettede Kalifatet?
Jeg overlater til Lars Gule å telle ofrene.