Husfilosofen

Laks og fiskere har hatt magre år i Numedalslågen. Bunnivået ble foreløpig nådd i 2010. Et resultat som bidro til å opprette kvoter på antall fisk per fangstenheter, redusere fisketider, begrense typer fangstredskaper i deler av sesongen og å sette ut hunnfisk. Liknende og strengere tiltak er gjennomført praktisk talt i alle lakseførende elver i Norge. Begrensingene i Lågen var ment å starte arbeidet med laksestammens overlevelse i elva. Vedtakene ble gjort av elvas Forvaltningslag.

For noen dager siden dukket det opp en reportasje i ØP. En flåtefisker meldte masse fangst. Optimismen våknet. Masse laks på vei oppover mot gyteplasser som har vært tomme for nyklekket yngel? Så man frem til økt oppgang i årene fremover, som sammen med vedtatte restriksjoner skulle bringe bestanden til i nærheten av gamle høyder?
Selvsagt ikke. Forvaltningslagets lederskap Ingar Aasestad og Asle Granerud slår den 21. ds. under krigstyper i ØP fast at det er enorm oppgang av laks i Lågen. Under et møte i laget vedtok man derfor å oppheve restriksjonene. Gytebestandsmålet, basert på usikre målinger og statistikk, ville bli nådd, var begrunnelsen. Frem for fritt fiske med alle typer redskaper på en bestand som av forskjellige årsaker ser ut til å gå mot svart hav i Numedalslågen som i andre elver.

Man skal lette lenge etter provoserende mangel på ansvar fra personer som er satt til å forvalte en så viktig og truet ressurs. Det viktige i en situasjon med svak laksestamme og mye oppgang av laks er ikke bare å nå bestandsmålinger i år. Fornuft tilsier å overskride antall gytelaks i flere år fremover samtidig med restriksjoner i beskatningen. Tilstanden i elva har ikke vært det beste i vinter. Lite vann, sterk kulde og svært mye is la viktige gytestrekninger tørre. Alle vet betydningen av dette. I motsetning til avgjørelsen om Lågen besluttet årets Gytebestandsmøte i Orkla den 20.juli å frede all hunnlaks i Orkla fra om med 1. august – selv om årets fangster i elva hadde vært OK.

Jeg har fisket høyt og lavt i Lågen siden medio 1970-tallet. Det har vært betydelige større total fangster enn hva lederne i elvelaget fremstiller om årets fangst i ØP. I år må det være første gangen at flåtefiskere har gått ut med fangstoppgaver. Man har jo ellers hatt inntrykk av at flåtene nærmest fanger en og annen laks ved rene uhellet. Hvorfor slike fangstrapporter nå? Kan man mistenke reportasjene i ØP som velplassert for å oppheve kvotereguleringer, som er gjensidige for faste redskaper og stang, i et år da elva ser ut til – men bare ser ut til – å være stinn av fisk?

Det er velkjent at forvaltningen av øvre (stangfiske) og nedre del av Lågen (flåtefiske) er kontroversiell i hovedsak. Det er grunn til å spørre hvorfor fisket med stang starter den 15. mai i nedre del av elva. Det burde – for å slippe mengder stor og mellomstor gytefin laks opp til gyteplassene – ikke startet før 15. juni. I alle fall ikke før 1. juni.
Styret i elvelaget er sammensatt slik at avstemninger faller nedre deler av Lågen til del, herunder flåtefiskerne. Stor vannføring medfører som oftest stor oppgang av fisk. Vandringen skjer der vannpresset er minst, altså langs kanten av elva. Der er flåtene plassert.

Vannmengdene har kraftig redusert muligheter for stangfiske i hele elva. Dette går selvsagt mest utover fiskerne i øvre del, der fisket først tar til medio juli og har sine høydepunkter i august. Da har nedre del allerede fisket i over to til to og en halv måned. I år er fiskerne i øvre del av elva særlig hardt rammet. Juli har gjort store deler av fiskeplassene for stang utilgjengelig på grunn av for mye vann. Samtidig er fisketidene her redusert fra 10.09. i 2010 til 31.08. i 2011. Her må styret i elvelaget sterkt vurdere å utvide fisketiden lik 2010-sesongen.

Det er også på tide å vie laksetrappa i Hoggtveitfossen oppmerksomhet. Trappa ble bygget på midten av 1990-tallet. Den fungerer ikke særlig bra. Mange laksetrapper gjør ikke det. Ja, noen hevder at all oppgang av fisk skjer utenom innretningen i denne fossen. Det betyr at laksen går videre på bestemte vannføringer. Stemmer dette, blir forholdet merkbart for fiskere lenger opp i vassdraget.

Laksen i Numedalslågen ble for noen år siden erklært bærebjelke i turismen i Lågendalen. Det er forunderlig å registrere politikernes absolutte fravær når det gjelder deres bidrag til fisketurismen fra munningen til Hvittingfoss.